|
|
| Grunnleggende HTML |
Forklaringen
Den aller første linja i dokumentet deklarerer at her har vi et w3c HTML 4.0 dokument.
For å sjekke om koden din oppfyller w3c's krav til HTML 4.0, kan du bruke en validator
(slike finnes også for CSS og XML). Den validerer koden din etter de standarder som er gitt, og gir tilbakemelding om hva den synes. Merk
at de fleste browsere er mye snillere enn en slik validator, så det kan være mange feil som ikke synes i browseren!
Den første tag'en, <html>, forteller rett og slett at her begynner HTML-dokumentet.
Den andre, <head>, forteller at vi nå er inne i
den delen av dokumentet hvor vi kan legge inn informasjon som ikke vises direkte i nettleseren:
<title> spesifiserer den tittelen som vises i nettleserens tittellinje (øverst),
<meta> - meta er kanskje et kjent begrep fra tidligere,
og kan vel best beskrives som "selvbeskrivende" - meta tag'en beskriver selve dokumentet, og <link> lar oss linke
til andre dokumenter, for eksempel stilark. Så slutter vi av med </head>, og befinner oss ved
<body> - hvor vi legger inn selve innholdet i siden.
I head tag'en
Så nå lurer du vel på hva du skal skrive i head tag'en? Tittelen bestemmer du selv,
og putter den inn mellom <title> og </title>. Så var det meta tag'en (vi dropper link
denne gang). Her finnes det to typer: http-equiv (som forteller browseren hva den skal gjøre)
og name (som ikke har noe med browseren men med søkemotorer å gjøre). http-equiv kan brukes
til for eksempel å lage en cookie (informasjons-kapsel):
<meta http-equiv="Set-cookie" content="cookievalue=xxx; expires=xxx">
Den andre typen, name, er oftest brukt til søkemotorenes roboter:
<meta name="keywords" content="html, grunnleggende, basic, enkel">
<meta name="description" content="En side om grunnleggende HTML">
Innholdet
Så var det innholdet på siden, det som vises i nettleserens vindu - alt
dette legges inn mellom body tag'ene. Hvis du vil, kan du rett og slett
skrive inn helt uten HTML-attributter, og det vil komme opp i nettleseren.
Dessverre vil det da bli en lang, lang rekke av ord som kun brytes når de når slutten av vinduet,
så det er ikke å anbefale. En bedre ide er å lære seg de elementære tag'ene og bruke disse.
En av de viktigste taggene er uten tvil <br> (for BREAK) som gir beskjed om at
her skal vi ha en ny linje. Et eksempel:
<body>
<h2>Overskriften</h2>
<p>Teksten her er i et avsnitt som ikke har noen linjebrudd. Alle bokstavene kommer på samme linje.</p>
<p>Teksten her har linjebrudd.<br>Dette er en ny linje</p>
</body>
:.forrige :.: neste.:
|
|